Hva blir du glad av?

Norge trenger arbeidsfolk med best mulig arbeidshelse. Derfor vil jeg bidra til å stoppe den månedlige veksten av uføre mennesker. Jeg vil hjelpe til og lage glade kropper som holder seg friskest mulig. Hva blir du glad av? Glade kropper blir ikke så lett syke som triste eller deprimerte kropper. Følgelig har jeg kalt firmaet mitt Den Glade Kropp Dahlen. Og jeg har lenge drømt om å rydde opp i Nav og helsevesenet.

​​​

Definisjon på arbeidshelse

En definisjon på arbeidshelse, er at dette er den beste helsa hver især kan oppnå. Når man har den beste helsa som er oppnåelig i egen kropp, kan man være i jobb og bli skattebetaler. Med de ressursene hver enkelt har.

​​​Kroppers behov må dekkes for å få god arbeidshelse

Kroppene våre har elementære behov som må møtes hver dag og hver uke. Å kjenne følelsene sine og uttrykke disse, nok søvn, nok sex, trygghet, et solid støtteapparat fra vugge til grav og næringsrik mat er bare noen av alle behov kroppen er medfødt. Sykepleierutdanningen er tuftet på kroppers grunnleggende behov. ​​

​​

Humor er bra for helsa

Humor er bra for helsa. Det finnes i dag en rekke helseplager som er tabubelagte, som jeg lager sketsjer om og tuller med. Spesielt plager som handler om underlivet er vanskelig for mange. Som sykepleier har jeg sett mye av dette. Alle kroppsdeler er like viktige for å få glad kropp og god arbeidshelse. Vi ser også at det er tabu å snakke om følelser og psykiske problemer, og også om hvordan dette påvirker den fysiske helsen. Dette med seksuell legning kan også være vanskelig for mange. Alle  skadene som ungdommer og voksne har etter krenkelser i barndommen, er dessuten et underkommunisert tema. Når det hviler tabuer over så mange helseområder, hindrer det mennesker i å få glade kropper og best mulig arbeidshelse.

​​​​​

Helsevesenet er et hinder for å oppnå god arbeidshelse

Den største hindringen for god arbeidshelse i Norge, mener jeg er at helsevesenet mangler helhetlige hjelpemetoder. Vi får hjelp med bare en og en kroppsdel, og dette blir vi ikke friske av hvis vi bærer på traumer eller innestengte følelser av andre årsaker. Jeg mener dette er hovedårsaken til at over 500.000 mennesker i dag er på uføretrygd og arbeidsavklaringspenger. Da jeg selv fikk innvilget 50% uføretrygd i 2007, ble dette poenget klart for meg. Innestengte følelser og traumer sitter i kroppen, og forsvinner ikke med antidepressiva eller samtaleterapi. Jeg hadde et utmattelsessyndrom, lite energi, og mange forskjellige angster og depresjonstyper i 2007.

​​Akupunktur reddet helsa mi

Først i 2011 skjedde et under med kroppen min. Jeg gikk fast hos en akupunktør som hadde 5 års skolegang fra Oslo. Hun skilte ikke på fysisk og psykisk helse, og skulle da virkelig jobbe med å få traumene mine ut av levra, tykktarmen, hjertet, lungene og hvor hun nå fant dem. I løpet av vinteren fikk jeg en helhetsfølelse inni meg. Dette var nytt. Fordi nålene stakk hull på traumer som var 40 år gamle. Dette kom opp til overflaten som tårer. Jeg grein og grein, mens skamfølelser, sinne, hat, redsel, sorg og savn rant ut med tårene. Og hva skjedde så? Jo, tunge depresjonsdiagnoser og angstdiagnoser forsvant. Og mye energi kom tilbake. Etter mange år med akupunktur nå, har jeg en helt ny helsetilstand. Denne opplevelsen hadde jeg unnet alle de 500.000 menneskene på uføretrygd og AAP også. På statens regning. Våren 2011 sendte jeg varsel til NRK Brennpunkt, og bad dem lage program om hvordan helsevesenet kommer til kort ved psykosomatisk sykdom (at innestengte følelser lager sykdom), og at de måtte hjelpe til å få akupunktørene inn i helsevesenet.

​​​​​​​​

Nav og helsevesenet samarbeider for dårlig​

Et annet stort hinder for å få glade kropper og god arbeidshelse, er hvordan NAV er organisert og samarbeider med helsevesenet. Der finnes ikke noe felles mål mellom disse to store aktører om å gi mennesker best mulig helse slik at de kan bli skattebetalere. Dessuten har vi vært vitne til den ene Nav-skandalen verre enn den andre, hvor folk har fått forverret helse på grunn av saksbehandlingsfeil. Og feilaktige straffemetoder hvor folk ble kastet i fengsel. De senere årene har jeg utarbeidet utallige analyserapporter fra hjørner av Nav og helsevesen hvor jeg selv eller andre har vært innom. Alt er sendt til storting og regjering. Der har jeg avdekket mange strukturer og prosesser som står i vegen for god arbeidshelse for folk. Jeg har også kommet med en rekke forslag til tiltak. At kroppens grunnleggende behov må dekkes må bli fokus i all helse- og Navhjelp. Og mål om best mulig arbeidshelse.​

​​​​​​​​

Forebygging og egenmestring må til

Forebygging av sykdom må få større plass på statsbudsjettet. I min oppfinnelse "Gladland," har jeg foreslått for Regjeringen hvordan kommunehelsetjenesten kan snues til å bli mye mer forebyggende enn hva som er tilfelle i dag. Eget ansvar for egen helse er heldigvis vektlagt fra myndighetene de siste par årene. Hittil er vi liksom oppdratt mer til å løpe til helsevesenet for å få hjelp så fort vondtene melder seg.

​

Man har forsket på helseeffekten av dans, for eksempel. Dette skal være beste treningen for å forebygge demens for voksne. Fordi man rører på hele kroppen, man må tenke på koreografi, musikken løser opp indre og ytre spenninger og man får være sosial med andre mennesker. Det burde vært mye mere dans i kommunene. Og lykkeforskning sier mye om hva man blir glad av. Dessuten vet jo folk selv hva de blir glade av. Dette må inn i forebyggingen av sykdom i nasjonale retningslinjer. Dette med å rette fokuset på den hele kroppen vil også være superviktig for framtiden. Vi må også slutte å skille fysisk og psykisk sykdom når vi skal forebygge sykdom, slik akupunktørene gjør. 

​​​

Vår indre klokskap, eller sjelen, må Norge også lære om

Da jeg startet i terapi i 1989. så lærte jeg ganske snart at innerst inni kroppen finnes svar på årsakene til alt vi sliter med. Vi lærte i gruppeterapi å spørre oss selv om hvorfor vi hadde den eller den smerten eller angsten. Og etter lang eller kort tid kom svaret oppi hodet. Denne dialogen med mitt indre har jeg drevet med daglig i over 35 år. Og det har hatt stor, stor virkning på å grave fortiden opp til overflaten.​ Men dette er jo et svært underkommunisert tema. Nå er det etablert en organisasjon som vil hjelpe til å få dette frem i dagslys.

​​​​

Mere om min bakgrunn

Jeg ble utdannet sykepleier i 1982, og har en embetseksamen i sykepleievitenskap, lederlinja, fra 1992. Av yrkespraksis har jeg fem år på sykehus, og veldig mange år på diverse nivåer i eldreomsorgen i kommunehelsetjenesten. Jeg fylte 64 år nå i september, og har dessuten mye erfaring med bekjente som er alvorlig psykisk syke og har vært kasteball mellom sykehus og kommune. I de siste åra har jeg jobbet mye som BPA for en gutt med cerebral parese. Dette har gitt mange nye erfaringer. Ikke minst var dette en jobb jeg mestret bra i forhold til helsetilstanden min, det er slutt på å jobbe i stressede avdelinger. Jeg har dessuten fått nye deler av helsen tilbake med healing, kinesiologi og craniosacralterapi de siste tre-fire åra. Fordi alle disse behandlerne også ser traumene mine inni leggene, tarmene, levra, hjertet osv. Og de greier å løsne dem. Jeg mener staten burde bekoste forskning på helseeffekten av alle disse metodene, og få de innafor helsevesenet.

​Det samme gjelder for psykodrama og andre metoder innen psykoterapien. Dette er også behandlinger som jobber med å løsne traumer og andre vonde opplevelser fra kroppen.

​​​

Jeg elsker å danse, gå turer, være med venner og familie og hundene til ungene, ta ut frustrasjoner med fargeblyanter, trene, ro, kjøre en tur med båten min, gå på ski, være på hytta, lytte til musikk, blomster og fargerike klær. For eksempel. Og jeg brenner for å hjelpe andre som sliter med helsa, gjennom å bruke min lange, vide og brede kompetanse.​​​

​​​​​

​​​​​​​​​​​​​​​​